– Så mye som 63 prosent av dataene næringslivet trenger til ESG-rapportering kan allerede være tilgjengelig i offentlige registre, forteller rådgiver i Doxacom, Ingvild Nistad.
Hun håper at et forslag om en ny datadelingslov vil kunne bidra til at offentlig lagret ESG-informasjon blir tilgjengelig for videre bruk og rapportering.
Deling av offentlig lagret data for ESG-rapportering er et av temaene Ingvild og rådgiverkollega Johanne Kjerstad vil følge opp under Arendalsuka 2024.
De to forteller at ESG-rapportering vil få langt større omfang de neste årene. I EUs nye bærekraftsstandard er det over 1200 KPIer, eller datapunkter, som næringslivet trenger informasjon om. Dette kan bety mye ekstraarbeid for bedrifter i alle størrelser, men de to mener det finnes løsninger på utfordringene.
Med lov skal data deles
Deling og videre bruk av data er temaet i den offentlige utredningen (NOU-en) «Med lov skal data deles» som ble lagt frem 26. juni 2024. Utredningen som er gjennomført av et utvalg oppnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, inneholder forslag til ny lov om datadeling.
Forslaget skal gjøre det enklere for næringslivet, forskere, presse og andre å finne og ta i bruk offentlige data til å lage nye produkter, tjenester og løsninger. Utformingen av den nye loven kan få stor betydning for rapportering av ESG-informasjon.
Konkrete krav
ESG ble lenge oppfattet som et lite konkret buzzword. Med nye rapporteringskrav- og standarder fra EU er ESG på lang vei blitt konkretisert.
– Helt spesifikt, er det definert gjennom 1178 datapunkter i EUs nye European Sustainability Reporting Standard (ESRS), forteller Kjerstad, og fortsetter.
– Gjennom bærekraftsdirektivet (CSRD) blir selskaper pålagt å rapportere. Enkel tilgang til ESG-informasjon og data blir dermed avgjørende, og kan ha stor betydning for ressursbruken knyttet til ESG-rapportering. Enorme mengder av ESG-informasjon, finnes allerede hos det offentlige, forteller hun.
63 prosent av bærekraftinformasjonen ligger allerede lagret i de mer enn 900 oppgavepliktene næringslivet må rapportere til statlige, interkommunale og kommunale instanser og foretak.
Ikke-åpne data
Det er bare et problem; en stor del av dataene som lagres hos det offentlige er «ikke-åpne data». Næringslivet har dermed ikke tilgang til å hente tilbake og bruke data de selv har innrapportert til det offentlige.
En annen utfordring er at dataene er samlet på ulike plattformer og nettsteder, og har ulikt grensesnitt (API). Noen av dagens plattformer er også bygget slik at de ikke kan brukes som oppslagsverk.
– Mangelen på systematisering, forhindrer at de kan hentes ut på en enkel måte, forteller Nistad.
Hun trekker også frem at enkel og håndgripelig data kan gjøre bærekraft og ESG lettere å forstå.
– På samme måte som at det er verdifullt å kunne å lese og forstå et regnskap uten å være utdannet regnskapsfører eller revisor, er det nyttig å forstå de internasjonale kravene til ESG. Med økt kunnskap og forståelse for ESG kan næringslivet ha bedre utgangspunkt for å utvikle nye forretningsmodeller og delta i omstillingen uten å være fagspesialister på bærekraft.
Arendalsuka 2024
Under Arendalsuka 2024 blir det flere debatter om både deling og videre bruk av ESG-informasjon, og om samarbeid mellom offentlige og private virksomheter i IKT-sektoren.
Samme dag inviterer også Tietoevry til debatt om samarbeid mellom offentlig og privat sektor i IKT-sektoren.
