Nøkkelen til suksess når du skal få saken din «på», er å tenke nettopp som en journalist. Her er våre råd for å få til nettopp det!

Aller først; husk at pressen har en samfunnsrolle de skal oppfylle. «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». Dette står i Vær Varsom-plakaten, som er pressens etiske regelverk. Kanskje nettopp samfunnsoppdraget kan forklare hvorfor enkelte journalister er litt skeptiske når de blir kontaktet av din bedrift?

Selv om ikke alle jubler av begeistring når du ringer, er det også mange journalister som setter pris på å bli kontaktet. Det er en grunn til at det står «tips oss» godt synlig i nettavisene. Husk at mediebransjen har gått gjennom mange runder med nedskjæringer, og at journalister svært ofte er presset på tid. Da kan et godt medieinnsalg nettopp være det de trenger – og det er jo alltid opp til journalisten om det er noe å gå for eller ikke.

Ikke alle nyheter er en nyhet  

Så hva ser journalisten egentlig etter? Det ligger i ordet; det handler om å fortelle folk noe de ikke vet fra før, noe som er… ja, nytt. Vi snakker i journalistikkens verden da gjerne om VISAK-modellen. Den har følgende kriterier:

• Vesentlig
• Identifikasjon
• Sensasjon
• Aktuelt
• Konflikt

En nyhetsartikkel kan oppfylle flere av kriteriene – de beste gjør nettopp det! La oss ta «vesentlig» først. Det betyr at saken bør være viktig for mange. Berører den kun et fåtall personer eller gjelder den for «folk flest?».

Du bør også vurdere om det er en regional eller nasjonal sak. Kanskje er den superaktuell på Sunnmøre, men mindre aktuell på Østlandet? Still deg derfor spørsmålet; passer denne saken best for riksmedier eller regionale- og lokale medier? Eller bør du kontakte nisje- eller spesialiserte medier? Om du er innenfor havbasert næring, er det mange aviser og nettsteder som kan være aktuelle, som Fiskeribladet, iLaks og IntraFish.

Dette kunne jo vært meg!  

«Identifikasjon» handler om at saken skal treffe leseren; at den angår akkurat han eller henne. Hvordan få det til? Det kan du få til på flere måter. La oss bruke det populære teamet «småbarnsliv» som et eksempel. Dette er stoff som vi vet engasjerer og som treffer mange. Sakene kan handle om alt fra babygrøt og ultraprosessert mat til mammapoliti og tidsklemma.

Hva er toppen av kransekaka på en slik sak? Jo, et godt case som mange identifiserer seg med. Du kan da oppfordre journalisten til å ta et intervju med en sliten småbarnsmor (eller far). Det beste er om du sender over kontaktinfo, da sparer du journalisten for arbeid.

Sensasjoner begeistrer

«Sensasjon» handler om at saken skiller seg ut fra det «vanlige». Det kan være et prinsessebryllup, men vi kan også tenke i mindre skala. La os bruke en sak fra en lokalavis som et eksempel. Ved første øyekast virker den litt smal, men er den sensasjonspreget (kanskje det har skjedd noe veldig uvanlig), så kan den få nasjonal eksponering.

Ikke fortell gårsdagens nyheter

«Aktuelt» sier seg selv; saken må være ny og ikke handle om noe alle vet fra før. Når det er sagt, handler aktualitet også om å hekte seg på pågående saker. Kan du komme med et nytt perspektiv i saken? Mangler saken kanskje en ekspertkilde? Journalister blir ekstra glade om de også får saken eksklusivt, slik at de kan gå ut med den først. Her må du overveie om saken angår mange/er av så stor interesse at du bør sende til flere, eller om du skal gå målrettet til kun én journalist.

Hvorfor liker media konflikter?

«Konflikt» er kriteriet som for mange får det til å gå kaldt nedover ryggen. Hvorfor vinklet de saken slik? Dette er jo en gladsak!? Da må du huske på at media vet at folk liker å se/lese om konflikter og uenigheter. Samtidig står det i Vær Varsom-plakaten at «pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Hvordan bruke det til din fordel? Si at du inviterer pressen til et arrangement, da kan du bygge opp til «konflikt» ved å invitere parter som er uenige med hverandre. Dette gjør også – som vi vet – dynamikken og samtalen mye bedre.

Journalister drar også på hytta

Ok, nå vet jeg om kriteriene, men hvordan tar jeg kontakt med journalisten? Her må du gjøre litt research. Finn ut hvilken journalist som dekker det temaområdet som din sak handler om. Du må også overveie hvem som er de viktigste kildene. Inkluder gjerne et case om det passer (som beskrevet tidligere), men bruk også en fagekspert i din bedrift som gir tyngde og troverdighet. Det skader heller ikke å inkludere en ekstern fagekspert – som du vet, liker media å bruke flere kilder.   

Timing er også essensielt. Husk at mediehusene har redaksjonsmøter hver mandag morgen. Klarer du å ta kontakt før møtet starter? Du bør ikke ta kontakt med journalister på nyhetstunge dager, for eksempel når statsbudsjettet legges frem, med mindre du har eksperter på feltet eller du ønsker at saken din nettopp skal drukne i andre saker. Det er heller ingen god idé å kontakte journalister fredag ettermiddag. Husk at journalister også går inn i «fredagsmodus» og kanskje tar en kortere dag for å unngå rushtrafikken til hytta (selv om noen jobber helgevakter).

«Tall spiser ord til frokost»

Nå har vi kommet til det siste rådet. Setningen over er hentet fra boken «Tallskalle», som handler om hvordan tallene «styrer» livene våre. Det er ingen hemmelighet at statistikk og tall løfter saker, men da må tallene være til å stole på. Om du ikke har egne tall å vise til, kan du kanskje bruke nasjonale tall og undersøkelser? Husk at tall + case = godt innsalg.